mellom øyenbrynene. «Hva? Det er bare papirarbeid.» Dommeren løftet hodet, og nå var det noe annerledes i uttrykket hans. Reeves … vet du hvilket navn selskapets originale registreringsdokumenter står i?»
Julian lo kort, foraktelig, som om svaret var for åpenbart til å stille spørsmål ved. «Meg, selvfølgelig.» Kvinnen ristet på hodet, rolig og uten hastverk. «NEI.» Det ene ordet hadde nok vekt til å tiltrekke seg blikkene til alle tilstedeværende.
«Du foreslo ideen,» fortsatte hun med bestemt stemme, «men jeg bygde alt bak den.» Julian fnøs lavt. «Fin historie.» Dommeren lot
