ro hun ikke hadde hatt før.
Lær mer
Mat
mat
Bak henne satt tvillingene på gulvet og bygde noe av spredte biter, latteren deres fylte rommet på en måte som fikk alt annet til å virke mindre.
Hun snudde seg litt, et mykt smil lekte på leppene hennes.
Ikke en triumferende seier.
Ikke noen som trengte å bevise noe.
Bare noen rolig.
En som tilhørte noen som hadde holdt ut, som hadde lært, og som ikke lenger trengte å se seg over skulderen.
En av guttene kom nærmere og dro
