gikk sakte frem, med rank holdning og rolige bevegelser, og i hver hånd holdt hun de små fingrene til to identiske barn som gikk ved siden av henne i perfekt stillhet.
Tvillinger.
En lav mumling spredte seg gjennom benkene.
«Dere tok virkelig med barn til en høring som denne?» hvisket noen, uten engang å gidde å skjule dommen i stemmen.
På første rad, sittende med den slags selvtillit som kommer av å tro at utfallet allerede er en gitt konklusjon, justerte en kvinne ved navn Vanessa Cole designervesken sin og
