å føle meg skyldig for å trenge vann.
Han brukte mer tid på telefonen sin. Han forlot huset ofte. Da jeg spurte hvem han snakket med, avfeide han det og minnet meg på at han hadde «lov til å ha et liv».
En natt våknet jeg tørst. Han var ikke i sengen. Jeg hørte stemmen hans i det andre rommet. Jeg trykket på ringeknappen.
Ingenting.
Jeg ringte telefonen hans. Den ringte i nærheten.
Han lot den ringe.
Øyeblikket alt ble klart
Neste morgen lyste telefonen hans opp mens han dusjet.
