med Celeste hengende fra armen hans mens moren sto bak ham som en kronet slange.
«Du ser utmattet ut, Mara,» sa han utenfor tinghuset. «Fattigdom kler deg.»
Jeg berørte ermet på den ensfargede, svarte frakken min. «Gjør den det?»
Celestes blikk gled mot magen min.
Ikke synlig ennå.
Ikke nok.
Adrian lente seg nærmere. «Du burde ha signert stille. Nå skal jeg ødelegge den stoltheten du fortsatt har igjen.»
Jeg så forbi ham på advokaten hans. Så mot kameraene som var samlet utenfor dørene til tinghuset.
«Du har alltid elsket
