kofferten sakte.
«Du gjør en feil,» sa jeg til ham.
Adrian lo. «Nei, Mara. Jeg fikset en endelig.»
Så smalt døren igjen.
Jeg sto der i regnet til frontlyktene feide over meg.
Fra verandaen ved siden av skar en mannsstemme gjennom stormen. «Du får lungebetennelse før du får rettferdighet.»
Jeg snudde meg.
Naboen så på meg under den gule verandalampen. Alle kalte ham kaptein Hayes, den ensomme veteranen som bodde i det gamle murhuset ved siden av. Han gikk med stokk, snakket sjelden med noen, og merkelige svarte biler besøkte
