etter nok en skremmende helseskrekk, fant hun seg selv stirrende på Ethans visittkort.
I nesten en time vurderte hun om hun skulle ringe.
Endelig tok hun opp telefonen.
Samtalen ble koblet til på andre ring.
«Claire.»
Hun blunket.
«Har du lagret nummeret mitt?»
«Jeg håpet du ville ringe.»
Svaret hans tok henne på senga.
Et øyeblikk snakket ingen av dem.
Så kremtet Claire.
«Jeg ville takke deg for at du hjalp meg.»
«Du trenger ikke å takke meg.»
Stemmen hans var varm og oppriktig.
«Hvordan har dere alle fire det?»
