under hånden hennes.
Ryan plukket umiddelbart opp kopien sin.
«Takk for at du forstår,» sa han.
Claire løftet sakte hodet.
«En dag vil du forstå nøyaktig hva du gikk bort fra.»
Ryan smilte lurt.
Så gikk han.
Ingen farvel.
Ingen bekymring.
Ingen siste blikk på barna han etterlot seg.
Claire ble værende alene i flere minutter før hun endelig reiste seg og gikk ut av bygningen.
Utenfor øste regnet over Manhattan.
Hun vandret gjennom overfylte gater uten retning og prøvde å dempe smerten i brystet.
Så så hun opp.
Et
