å samle seg i nærheten.
Alt rundt henne bleknet.
Og så fulgte mørket.
«Noen må ringe etter en ambulanse!»
Stemmen hørtes fjern ut.
Claire slet med å holde øynene åpne mens bekymrede fremmede stormet mot henne.
Blant dem var en høy mann i en mørk frakk.
Uten å nøle knelte han ved siden av henne.
«Bli hos meg,» sa han rolig. «Hvor langt på vei er du?»
«Seks måneder,» hvisket Claire.
«Og … trillinger.»
Noe forandret seg i mannens uttrykk.
Ikke panikk.
Ikke sjokk.
Noe som nesten så ut som gjenkjennelse.
«
