å klage på naboene sine, løftet Mark glasset sitt og lo. Det var ikke varmt. Det var skarpt og stygt.
«Morsomt,» sa han, litt slurvende. «De som lever av alle andre oppfører seg alltid mest generøse.»
Bordet ble stille. Jeg satte ned gaffelen.
«Hva snakker du om, Mark?» spurte jeg.
Han så rett på meg og smilte lurt.
«Du,» sa han. «Du er en svindler. En igle. Du ville ikke overlevd uten meg.»
Et sekund lo jeg fordi jeg trodde jeg hadde misforstått.
«Mark,» sa jeg sakte, «jeg sender deg
