den ene hånden hvilende på magen, og smilte som om huset tilhørte henne. Broren min, Kyle, var i nærheten, holdt forretter og så miserabel ut.
«Dette huset er perfekt for oss», annonserte Amber til gjestene sine. «Vi trengte virkelig plassen. Vi bygger denne familiens fremtid.»
Jeg klamret meg til champagneflasken jeg hadde med for å feire foreldrenes første måned der. Jeg innså at det ikke bare var uhøflighet, men en ekte krenkelse av deres verdighet.
Jeg gikk først til faren min.
«Pappa», hvisket jeg.
Han skvatt og holdt på å
