folk hvisket navnet mitt og rangeringen min med nyvunnet respekt. Hvert eneste blikk på Gladys var nå fylt med fordømmelse, fordi byen endelig gjennomskuet løgnene hennes.
Da arrangementet var over, gikk faren min mot meg på parkeringsplassen, mens Gladys svevde nær bilen. «Andrea,» sa han og stemmen hans sprakk av følelser.
“Ja, pappa?”
“Hvorfor fortalte du meg ikke at du var kontreadmiral?” spurte han med øynene fylt av ekte smerte.
“Jeg fortalte deg at jeg ble forfremmet og omplassert til en ny kommando,” sa jeg forsiktig til ham.
Han kikket
