Jeg kom hjem for å sitte stille på bakerste rad under farens veteranseremoni, mens stemoren min smilte: «Hun har allerede forlatt marinen» – så kom en mann i hvitt inn i den fullsatte salen, ignorerte
bedre. Jeg dro derfra med sannheten, og jeg dro derfra vel vitende om at tausheten min endelig hadde talt høyere enn noen løgn Gladys noen gang kunne fortelle.