faderlig omsorg. Han snakket lavt. Chloe lente seg tilbake, helt stille, med kjeven satt på en måte jeg kjente altfor godt.
Jeg stoppet noen få meter unna, bak en treskillevegg, og lyttet.
«Jeg er bekymret for henne, vet du», mumlet han. «Hun har vært så stresset i det siste. Glemmer småting. Jeg er sikker på at du har lagt merke til det også, ikke sant, kjære?»
«Jeg prøver ikke å overdrive», fortsatte han og senket stemmen enda mer. «Det er bare mye papirarbeid som kommer til henne denne måneden med
