jeg ville ha et datert papirspor i noen andres hender, i tilfelle du noen gang prøvde å hevde at jeg hadde gått med på noe jeg ikke hadde.»
Uttrykket hans endret seg. Sjarmen rant ut av ham så fullstendig at jeg nesten ikke kjente igjen mannen som satt overfor meg.
«Du lurte meg.»
«Jeg testet deg. Det er en forskjell.»
«Du er paranoid, Margaret.» Han brukte navnet som et blad. Ingen hadde kalt meg Margaret siden moren min døde, og det visste han. «Du kommer til å dø alene i
