kjære. Vær så snill, ikke ring ham ennå.»
Jeg stirret ned på ham, fullstendig forvirret av den rene panikken som var skrevet over ansiktet hans.
«Pappa, hva er i veien med deg? Hvorfor oppfører du deg sånn?»
«Bli med meg,» hvisket han, og øynene hans gled mot de andre. «Vær så snill, vi må være alene.»
Han ledet meg mot gjesterommet og dro meg inn, låste døren godt bak oss før han sank ned på sengekanten som om all min styrke hadde tappet ut av ham. Jeg ble stående midt
