til å selge besteforeldrenes eiendom!»
«Fordi du ville ha pengene!» ropte han tilbake til henne. «Ingen tvang deg til å gjøre noe. Du ville bli rik, du ville slutte å stole på Chloes bankkonto. Ikke prøv å spille det uskyldige offeret nå.»
Ordene hans traff hardt fordi det ikke var noen måte å benekte dem på. Susan begynte å gråte, men det var ikke angerens tårer. De var tårer for trøsten hun hadde mistet, stoltheten som hadde knust, og erkjennelsen av at hennes egen sønn hadde brukt henne like grusomt
