steder å gå.»
«Du eier fem tomter i Idaho,» svarte jeg kjølig. «Spør Kyle hvordan det føles å leve av en så flott investeringsmulighet.»
Stillheten som fulgte føltes tyngre enn noe skrik.
Neste morgen kom Kyle til banken og så ødelagt ut, iført de samme krøllete klærne fra kvelden før. Han oppførte seg ikke lenger som en selvsikker forretningsmann; han subbet inn som en vanlig tiltalt. Advokaten min ventet på ham med alle dokumenter forberedt. Jeg hadde pengene klare til å betale bankgjelden, men Kyle måtte signere en formell gjeldsbekreftelse
