mildhet og verdighet.
«Pappa, vær så snill, stå opp nå.»
Han løftet sakte ansiktet mot meg, øynene hans bleknet av en dyp ydmykelse som aldri burde ha tilhørt ham. Arbeidsskjorten hans var flekkete, hendene hans skalv voldsomt, og han så redd ut.
«Min kjære jente, hva i all verden driver du med hjemme allerede?»
Det enkle spørsmålet gjorde blodet mitt kaldt på en måte den sølte lapskausen aldri kunne ha gjort.
«Hva mener du, hva gjør jeg her? Dette er huset mitt, pappa. Hvorfor i all verden vasker du gulvet
