ingen rapporter, ingen konfrontasjoner. Bare små observasjoner som aldri helt passet sammen: måten faren min trakk seg tilbake til seg selv når han håndterte «tingene sine», hvordan ansiktet hans mistet farge, hvordan holdningen hans krøllet seg innover, som om han bare var halvveis til stede – som noen som sto der bare fordi et ritual krevde det.
Boksen hadde alltid vært der.
Låst. Gjemt bort i et bod han sjelden brukte. Ingen spurte noen gang hva som var inni – ikke jeg, ikke moren min. Selv hun – kona hans – hadde lært for
