familien?»
«Nei,» svarte jeg rolig. «Dere har allerede ødelagt den selv.»
Dørklokken ringte.
Mamma hvisket: «Hvem er det?»
Jeg så direkte på pappa. «Konsekvenser.»
Detektiven kom inn først. Bak ham kom skifterettsadvokaten og en representant fra Westbridge Credit Union. Pappas arroganse sprakk så synlig at det nesten var vakkert.
Detektiven spurte: «Martin Hale?»
Pappa gikk tilbake. «Dette er en familiesak.»
Detektiven kikket på mappen i hendene mine. «Ikke lenger.»
Mamma begynte å gråte da, men ikke lavt. Sint. Den typen gråt som er ment å få vitner til å føle
