sitt over vinglassene på kusinens bryllupsdagsmiddag.
Tekst: Familie først, alltid.
Jeg stirret på disse ordene til de ble uklare.
Sønnen min flyttet seg litt. Jeg hvisket: «Det går bra, Noah. Mamma har deg.»
Men stemmen min sprakk.
Neste morgen ringte mamma endelig.
«Du er dramatisk,» sa hun før jeg i det hele tatt rakk å si hei. «Kvinner føder hver dag.»
«Jeg ble operert.»
«Og jeg fikk tre barn uten å trygle om oppmerksomhet.»
«Jeg la ikke ut noe.»
«Du sendte meldinger som om du var døende.»
«Jeg trengte hjelp.»
«
