av helgen prøvde jeg å fordype meg i emnet.
Sam trakk på skuldrene. «Hun snakker aldri om hjemmet. Hun sier bare at faren hennes jobber mye. Og noen ganger går strømmen. Hun later som om alt er bra, men hun er alltid sulten … og sliten.»
Den mandagen var Lizie enda blekere. Da hun dro frem leksene sine, skled sekken hennes av stolen og sprakk opp. Papirer strødd utover gulvet: krøllete sedler, en pose med mynter og en varsel om driftsavbrudd med «SISTE VARSEL» skrevet i rødt.
En slitt notatbok åpnet
