dansegulvet.
Sytten.
Smilende.
«Beholdt du det?» spurte han.
«Selvfølgelig gjorde jeg det.»
Han ristet på hodet som om han ikke helt forsto det.
Så sa han noe som ble værende i meg.
«Jeg prøvde å finne deg etter videregående.»
Jeg stirret på ham. «Hva?»
«Du var borte. Og så ble livet … lite.»
Jeg hadde brukt år på å tro at jeg bare var et øyeblikk i livet hans.
Han hadde brukt år på å huske meg.
Nå er vi her.
Ikke ung.
Ikke uberørt av livet.
Men ærlig.
Forsiktig.
Til
