opp, fremtidige høyesterettsdommer!»
Rachel kom med bagels og festskjorter.
Marcus hadde med seg foreldrene sine, som ga meg blomster og et kort som nesten fikk meg til å gråte.
Vi gikk mot seremonien omgitt av spenning og latter.
Og for én gangs skyld gjorde ikke fraværet av familien min så vondt som jeg forventet.
Før jeg så mot publikum.
Ansiktene jeg aldri forventet å se
Av vane skannet jeg mengden.
Uten å forvente noe.
Uten å håpe på noe.
Så så jeg dem.
Fire rader bak.
På venstre side.
Hele
