før jeg kunne svare. «Det Natalie alltid har trengt er praktisk veiledning. Disse akademiske mentorene fyller studentenes hoder med idealistiske forestillinger som ikke oversettes til den virkelige verden.»
Bordet ble pinlig stille.
Marcus’ mor, June, som ikke hadde vært annet enn varm hele dagen, tok endelig ordet. «Vel, ut fra det vi har sett, har datteren din en bemerkelsesverdig evne til å omsette utdannelsen sin til praktiske ferdigheter. Arbeidet hennes med det bedriftsansvarsfirmaet var ganske imponerende.»
Faren min hevet øyenbrynene litt. «Bedriftsansvar? Hva innebærer egentlig det?»
Tonen i stemmen hans
