hvert som tiden gikk, ble jeg bedre kjent med Danielle og oppdaget hvor dypt hun elsket Xavier. Hun var varmhjertet, morsom og en usedvanlig talentfull konditor som til og med bakte sin egen bryllupskake.
Når det gjelder meg, lærte jeg en viktig lekse om å gjøre antagelser for raskt. Jeg føler meg fortsatt beskyttende overfor Xavier, og det vil jeg sannsynligvis alltid gjøre, men jeg lærer å stole på valgene han tar.
Og nå har vi en familiehistorie ingen av oss noen gang vil glemme – selv om jeg mistenker at
