som bor i et fredelig forstadsområde med mannen min, Nathan. Vi har vært gift i over tjuefem år og har én sønn, Xavier, som alltid har vært sentrum i vår verden.
Han er tjueto nå og er ferdig med college. Selv om han flyttet for flere år siden, har vi holdt oss nære. I hvert fall var det det jeg trodde inntil for noen uker siden da en telefonsamtale fra Xavier fullstendig overrumplet oss.
Det var en vanlig tirsdag kveld. Nathan og jeg slappet av i stuen, halvt så på
