som er advokat. Sosionomen på sykehuset. Jeg gjorde det klart at jeg ville være den eneste som tok medisinske avgjørelser for Maya.
To timer senere kom Dr. Ruiz ut. Maya var stabil. Massen var fjernet. Eggstokkene hennes var friske. Lettelsen var så stor at jeg måtte sitte på gulvet.
Maya våknet senere, blek og groggy, men i live. Da hun så meg, smilte hun svakt.
«Du lyttet», hvisket hun.
«Ja», sa jeg. «Det vil jeg alltid gjøre.»
De neste dagene blandet seg inn i hverandre. Restitusjonen. De godartede patologitestene. Og
