Under nattevakten min på sykehuset ble to pasienter brakt til akuttmottaket. Overraskende nok viste det seg å være mannen min og

alt – leiligheten sin, statusen sin, de såkalte vennene sine.

Jeg signerte de siste skilsmissepapirene med stødige hender.

Så dro jeg tilbake til sykehuset, festet skiltet mitt til uniformen og gikk tilbake til det kontrollerte kaoset på nok en nattvakt.

Denne gangen –

Smilde jeg skikkelig.