så klippet én gang.
Så innkalte jeg til et hastemøte i styret.
Victor ankom styrerommet iført Victory-parfyme.
Lila fulgte etter i en kremfarget kjole, myk og tragisk. Claudine kom sist, kledd for en begravelse som ikke var min.
Direktørene satt stivt rundt glassbordet. Victor la hendene på stolen ved hodeenden.
«Mara,» sa han, «dette møtet er unødvendig. Tilstanden din er vanskelig.»
Jeg satte meg i hodestolen før han rakk å ta den.
«Tilstanden min,» sa jeg, «har gjort meg veldig fokusert.»
Han humret. «Alle her bryr seg om deg.»
«Nei,
