Lang.
Rommet snurret rundt.
Lila var min tjueåtte år gamle assistent. Min snille, smilende assistent som kom med te til meg, kalte meg «inspirerende», og en gang gråt på kontoret mitt fordi hun «ønsket en karriere som min».
Hånden min gled ned til magen.
Dr. Voss svelget. «Hun kom hit med forsikringskortet ditt.»
«Hva?»
«Hun sa hun var surrogatmoren din.»
Is spredte seg gjennom årene mine.
Elena klikket på en annen fil. Et samtykkeskjema dukket opp. Signaturen min var nederst – pen, elegant.
Forfalsket.
«De prøver å lage et spor av
