Livia stirret på meg.
«Hva gjorde jeg som gjorde at det føltes tryggere å dra enn å fortelle meg sannheten?»
Munnen hennes skalv.
«Du gjorde alt til en prøve,» sa hun. «Karakterene mine. Klærne mine. Vennene mine. Mitchell. Til og med tonen min.»
«Jeg trodde jeg veiledet deg.»
«Da jeg fant ut at jeg var gravid, ville jeg ha deg. Men jeg kunne allerede føle skuffelsen din.»
Jeg så på Rose.
Så på Livia.
Så på hver eneste person jeg hadde klandret.
«Jeg tok feil,» sa jeg. «Jeg fikk deg
