etter henne, men hun trakk seg tilbake.
«Elsie, hør på meg.»
«Ikke,» sa hun med skalv i stemmen. «Bare ikke.»
Så snudde hun seg og gikk sin vei.
Jeg skulle til å følge etter henne da Mason dukket opp ved siden av meg.
I ett sekund trodde jeg han hadde kommet for å be om unnskyldning.
I stedet lente han seg nærmere og sa: «Jeg gjorde min del. Nå er det din tur.»
Jeg stirret på ham.
«Hvilken greie?»
Kjeven hans strammet seg. Han kikket mot Elsie, deretter mot gangen
