dukket et svakt smil opp, ikke varmt eller søtt, men noe skarpere, noe som gjorde folk ukomfortable uten at de visste hvorfor.
«Ikke alt.»
Navnet som forandret alt
Dommeren åpnet konvolutten.
Først leste han tilfeldig, med et nøytralt uttrykk, som om noen leser noe og forventer bekreftelse på sin tro.
Så beveget øynene hans seg raskere.
Så saktere.
Så … stoppet han.
Stillheten i rommet endret seg og ble nesten håndgripelig.
Julian lente seg litt fremover.
«Hva er dette? Det er bare papirarbeid.»
Dommeren så opp, og et uventet uttrykk gled
