gangen mer brått og kaldt.
Dommeren snudde seg for å se på henne.
«Kan du forklare?»
Hun tok et sakte pust og kikket bort på guttene ved siden av seg før hun så opp.
«Mitt navn … er ikke Amelia Carter.»
Rommet ble stille.
«Mitt virkelige navn,» sa hun mykt, «er Eleanor Vance.»
Det navnet falt på oss som en vekt ingen var forberedt på å bære.
Vanessas hånd gled ut av vesken hennes.
Julians smil bleknet.
Fordi det navnet ikke var ukjent.
Det var et navn folk kjente igjen uten
