hun seg.
De går mot dørene.
Uten hast.
Uten å se seg tilbake.
Men rett før hun nådde dem, stoppet Julians stemme henne.
«Var alt planlagt?»
Han tok en pause.
Han snudde seg ikke.
«Nei,» sa hun.
Et øyeblikks stillhet gikk.
«Dette er resultatet av dine valg.»
Og så var han borte.
Livet som begynte etterpå
Utenfor virket sollyset sterkere enn det burde ha vært, som om verden hadde fortsatt å bevege seg fremover uten å vente på noe som nettopp hadde skjedd innenfor disse veggene.
Stemmer ropte.
Kamerablinkene gikk
