enda mer.
«Hva handler dette om da?» spurte jeg.
Han svarte ikke med en gang. I stedet svingte han bilen inn på en gate som plutselig føltes veldig kjent. Brystet mitt strammet seg for hver kvartal. Vi kjørte opp foran det samme lille, avskallede huset jeg hadde besøkt kvelden før.
En gjenforening på verandaen
Mr. Lawson ventet allerede på meg på verandaen. Men han så annerledes ut i morges. Sterkere. Mer stødig. Skuldrene hans var ikke på samme måte bøyd.
Da han så meg gå ut av patruljebilen, smilte han
