må ha en samtale.»
«Gjorde jeg noe galt?» spurte jeg, med knapt stødig stemme.
Han studerte meg et langt øyeblikk. «Jeg vil gjerne at du blir med meg, vær så snill.»
Kjøreturen i bilen hans føltes lengre enn den burde ha gjort. Jeg gjentok kvelden før i hodet mitt om og om igjen. Lommeboken. Kontantene. Den eldre mannen som gråt på verandaen sin.
«Jeg returnerte alt,» sa jeg til slutt høyt. «Jeg tok ikke imot en eneste dollar. Jeg lover.»
«Jeg vet,» svarte politibetjenten rolig. Den ene setningen forvirret meg
