bevis han ikke kunne benekte.
Reaksjonen hans var panikk.
Unnskyldninger.
Løfter.
«Jeg skal ta vare på deg uten betaling», sa han desperat.
Jeg så på ham og sa: «Du har allerede vist meg hva omsorgen din er verdt.»
Valg av meg selv
Søsteren min grep inn og sa at det var på tide å dra.
Han anklaget meg for å ha kastet bort ti år.
Jeg korrigerte ham.
«Du kastet det bort da du bestemte deg for at kjærligheten hadde en pris.»
Etter at han dro, ble søsteren min igjen.
