forsøkte han seg på en siste opptreden utenfor tinghuset.
«Mara,» ropte han og presset seg gjennom reporterne. «Du kan ikke gjøre dette mot meg. Vi var familie.»
Jeg sluttet å gå.
Publikum ble stille.
Jeg snudde meg akkurat nok til at han kunne se magen min under frakken, rund og umiskjennelig.
Øynene hans ble store.
«Er du gravid?»
«Med tvillinger.»
Munnen hans åpnet seg, men ingen lyd kom ut.
«De er mine,» sa jeg rolig. «Juridisk, biologisk, helt mine.» «Barna du sa jeg var for knust til å få.»
Han
