så forbi meg mot general Thorn som sto ved siden av den svarte bilen.
«Du,» hvisket Adrian. «Gjorde du dette?»
Generalens svake smil viste seg knapt. «Nei. Det gjorde du. Jeg ga henne bare en bedre slagmark.»
Seks måneder senere så jeg soloppgangen fra balkongen på barnerommet. Den ene babyen sov mot brystet mitt, mens den andre krøllet seg fredelig sammen i sprinkelsengen sin.
Nabohuset var ikke lenger ensomt. Det var fylt med musikk, sykepleiere, latter og en pensjonert general som lot som han ikke gråt hver gang tvillingene surret
