små fingre rundt hånden hans.
Stiftelsen min utvidet seg til tre byer.
Kvinner kom til oss med forslåtte hjerter, skjulte papirer, frosne bankkontoer og skjelvende stemmer.
Jeg lærte dem nøyaktig det jeg lærte stående i regnet.
Behold roen.
Ta vare på bevisene.
Velg allierte nøye.
Slå deretter til der sannheten skjærer dypest.
En ettermiddag viste et nyhetsvarsel Adrian bli eskortert til retten i håndjern.
Jeg slo den av før babyene våknet.
Fortiden hadde endelig blitt stille.
Og inni den stillheten var jeg ikke lenger forlatt.
Jeg var fri.
