på en syttenårings skuldre og endelig nådd øyeblikket der den vekten hadde fått noe til å gi etter?
Hun kjørte inn i innkjørselen, fortsatt midt i tanker.
Og hun så en politibetjent stå foran huset hennes.
Holdt Andrew.
Hennes toåring hvilte mot en fremmed i uniforms skulder, rolig og søvnig, med en liten hånd krøllet rundt politibetjentens erme. Han gråt ikke. Han så ikke ut til å være skadet.
Ingen av denne informasjonen nådde Carols nervesystem med noen nyttig klarhet. Hun var ute av bilen før hun helt hadde registrert
