Det begynte som enhver annen morgen for alle som gikk forbi tinghuset, men for Emily Carter bar det med seg en stille avslutning – den typen som legger seg i brystet før noe uopprettelig skjer.
Byen var akkurat i ferd med å våkne da hun ankom, gatene fortsatt fuktige av et lett yr som klamret seg til alt som en tynn grå hinne. Himmelen så blek og fjern ut, som om den ikke hadde noen interesse av utfallet som ventet bak disse steinmurene.
Emily satt i passasjersetet i morens bil, med
