siden, har det bare vært de tre. Carol, hennes sytten år gamle Logan og hennes to år gamle Andrew.
Andrew er i en alder der alt i verden fortsatt føles mykt og håndterbart. Han rekker etter henne i søvne. Han sier navnet hennes som om det er det mest pålitelige ordet han kjenner. Kinnene hans er fortsatt runde med den spesielle mykheten til veldig små barn, og å se ham oppdage vanlige ting for første gang er en av de få pålitelige kildene til glede i dager som ellers er