lot desserten ligge urørt på benken og gikk ut.
Ingen fulgte etter.
Kjøreturen hjem var tåkete. Rundt midnatt satt jeg i bilen utenfor leiligheten min og gråt til slutt. Ikke bare fordi jeg var såret. Ikke bare fordi jeg var sint. Jeg gråt fordi jeg plutselig så alt klart. Hver eneste telefonsamtale sent på kvelden. Hver eneste krise. Hver eneste «jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg.» Hver eneste betaling. De hadde ikke kastet meg ut fordi jeg sviktet dem. De hadde kastet meg ut fordi de syntes
