Jeg er femtifem år gammel, og for første gang siden jeg var nitten har jeg ingen å kalle mannen min.
Greg og jeg var gift i trettiseks år. Det var ikke den typen kjærlighet folk skriver dikt om eller legger ut på nett med smilende bilder og emneknagger. Vår var roligere. Mer stabil. Bygget opp av handlelister teipet til kjøleskapet, felles tannlegetimer og måten han alltid valgte setet nærmest midtgangen på restauranter – som om han fysisk kunne blokkere verden fra å komme til meg.
Det var det som gjorde at
