igjen noe sånt? Og ikke fortelle meg det?
Dette var mannen min.
Jeg nølte et langt øyeblikk, hjertet mitt hamret. Så sa jeg til meg selv det jeg trengte å høre: Jeg har retten.
Jeg gled forsiktig lappen ut av hendene hans og gikk rett til badet.
Døren klikket igjen bak meg og forseglet mumlingen og musikken. Hendene mine skalv mens jeg brettet ut papiret, krøllet i tette firkanter som om det hadde blitt brettet om og om igjen.
Jeg glattet det mot benken og leste.
Mara,
Hvis du holder
