var lappen som brant inni vesken min.
Den kvelden, etter at huset var tømt og gryteretter fylte kjøkkenbenkene mine, sto jeg alene i stillheten.
I trettiseks år hadde jeg aldri vært alene i dette huset.
Jeg gikk til skapet.
Gregs brune vinterfrakk hang fortsatt der, og luktet svakt av regn og aftershave. Jeg stakk hånden ned i baklommen og kjente på papir.
En konvolutt. Tykk. Adressert med hans pene håndskrift.
Til Mara.
Jeg satt lenge ved kjøkkenbordet før jeg åpnet den, og tankene raste gjennom verst tenkelige muligheter. Hemmeligheter. Svik.
